Ida Olsen

Smusstillegg i helsevesenet?

  • 05.07.2017 - 11:18





Jeg lurer på hvordan man blir "kvalifisert" til å falle innenfor å kunne ha rett på "smusstillegg". Hva er kriteriene for å ha rett til smusstillegg? Vi som jobber i helsevesenet har aldri fått smusstillegg til tross for at vi behandler tøy som kan inneholde både avføring, urin og oppkast. Når de ansatte skal sortere disse klærne, bruker de vernefrakk, munnbind og hansker. For å unngå at smitte sprer seg, legges plaggene i bløt med det smittedrepende middelet Virkon i vannet.
Det er et pulver som kan være litt irriterende å puste inn i nesa, men det er helt ufarlig.

Utifra et likestillingsperspektiv så syns jeg det er litt rart at vi som jobber i helsevesenet ikke får smusstillegg, mens gutta på maskineriet får det. Derfor burde kanskje kommunen gå gjennom sin ordning for smusstillegg på nytt, med tanke på om den er kjønnsskjev. Dagens ordning med smusstillegg er en av flere som er med på å opprettholde lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.
Saken er av stor prinsipiell betydning for mange ansatte i typiske kvinneyrker.

Jeg har hørt om flere som har fått smusstillegg for å ha jobbet på restaurant med ubehagelige kunder til stede. Derfor lurer jeg også på om hvorfor de som jobber på f.eks skjermet enhet, lukket avdeling ikke får smusstillegg da de kan oppleve en del ubekvemt arbeid, som å bli spyttet på, slått og til tider utsatt for flere former for trakassering.

Er det noen som kan svare meg på dette? Kanskje jeg spør dumt men dette har jeg lurt på lenge.

Y-VEIEN ER ENDELIG PÅ VEI!

  • 22.01.2017 - 19:21

Nå kan endelig helsefagarbeidere og hjelpepleiere ta Y-veien til sykepleien. Jeg personlig syns dette er en fantastisk mulighet som mange har ventet på i mange år. Har hørt snakk om dette helt siden jeg var lærling i 2011, men nå er det endelig reelt. Vi fikk også mange spørsmål om dette når jeg var ute på "bli helsefagarbeider" patrulje rundt på ungdomsskolene og videregående skoler i oslo, fordi mange har ønsket seg kompetansen som helsefagarbeider i bånn. Interessen har vært der lenge. Det sier seg jo selv at det blir litt enklere og gå sykepleien for noen når de har mye av det praktiske i bånn. Nå har Høgskolen i Oslo og Akershus åpnet opp for at de med fagbrev som helsefagarbeidere kan søke seg inn på sykepleierstudiet, og de med fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere kan søke barnehagelærerstudiet. Dette helt uten generell studiekompetanse. HiOA kaller det for tre-terminsordningen. 

Gjennom denne ordningen kan du gjennomføre sykepleierutdanningen på tre år inkludert to sommerterminer. Dette tilsvarer noen ukers sommerkurs før ordinær studiestart og noen uker påfølgende sommer, mellom første og andre studieår. Du vil få et noe annet studieopplegg første studieår enn de øvrige sykepleiestudentene, men fra og med andre studieår vil du være ajour med dine medstudenter.





Opptakskrav til tre-terminsordningen er

  1. fullført og bestått VG1 og VG2 og fagbrev som helsefagarbeider
  2. motivasjonsbrev
  3. godkjent intervju

Søknaden poengberegnes på grunnlag av karakterene fra VG1 og VG2.

Velger du å studere sykepleie, får du gjennom studiet teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter til å forebygge sykdom og hjelpe mennesker med sykdom og helsesvikt. Vi jobber med mennesker, vi jobber med liv. Det er mye av dette som gjør jobben vår så unik og spesiell. Tror dere at noen ville valgt denne jobben for pengene? Har dere tenkt på hva som får helsepersonell som jobber og ofte sliter, til å bli værende i jobben sin? Det er fordi vi er så utrolig gode på det vi gjør. Vi gjør en forskjell i noen sitt liv. Det er en utrolig god følelse.

Som sykepleier jobber du med mennesker i alle aldre som er i ulike situasjoner. Du jobber både med barn, unge og familier. Du jobber med de som er akutt kritisk syke, kronisk syke, skadde, har psykiske lidelser eller har andre utfordringer med helsen. En sykepleier må være omgjengelig, snarrådig, selvstendig og kunne ta ledelsen i kritiske situasjoner. Du må tørre å ta ansvar, og kunne sette deg inn pasientens situasjon, slik at du klarer å hjelpe pasienten på best mulig måte. Du må også være flink til å kommunisere med både pasienten, pårørende og kollegaer. I tillegg må du være innstilt på å lære å bruke datateknologi og teknisk utstyr, og følge med på forskning innen det du jobber med.

Jeg tenker at dette kan motivere flere rådgivere på skolen til å oppfordre folk til å ta fagbrev og velge yrkesfag, fordi yrkesfag og fagbrev er en så god trygghet og ha i bånn. Vel, kanskje du ikke vil gå sykepleien, men du har i hvertfall muligheten til det, hvis du har kompetansen, egnetheten og engasjementet.

Y-veien er en ordningen som har eksistert lenge for andre fag, som elektrikere og snekkere, som vil gå videre til å bli ingeniører. Selv hørte om denne y-veien for elektrikere helt siden jeg tok helsefagarbeiderutdanning. Mange av de jeg gikk sammen på skole med syntes det var urettferdig at denne muligheten ikke fantes for oss, spesielt når behovet for sykepleiere innen helsevesenet var så høyt.

Det er et godt tegn på at utdanningen utvikler seg. Og det er behov for at flere går videre og tar sykepleien. Men Y- veien er også en anerkjennelse at det bruk for vår gode kompetanse som helsefagarbeidere fremover.

Dette er noe jeg personlig vurderer og benytte meg av en gang i fremtiden! Helt supert!

ALL YOU NEED IS LOVE

  • 22.05.2016 - 23:10




















 



Håper alle har hatt en fin 17 mai feiring og at alle har det bra! Jeg har det ganske greit, selv om det er mye som skjer på personlig plan. Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, er det ikke det de sier? Må bare fortsette og holde hode høyt, og holde limet sammen generelt for at alt ikke skal rase sammen. Man vet aldri når det kan skje liksom. Jeg trives godt i Oslo. Jeg trives godt i fagforbundet og innen det "politiske" engasjementene jeg er med i. Trives godt i jobben, og jeg trives godt i leiligheten min. Så akkurat det har jeg ingenting og si på. Men må si at jeg savner bloggen ofte. Savner den kontakten jeg hadde med leserne mine. Jeg syns det er koselig og se at folk fortsatt ikke har glemt meg og fortsetter og kontakte meg både på mail, facebook og instagram. Det betyr mye for meg. Håper alle har det bra, og husk og ta vare på hverandre og husk og være god mot de i rundt deg. Det er det som betyr noe.

Hvis du har lyst til å følge meg på instagram og snapchat heter jeg forresten @idaaaolsen der.

NYE PRODUKTER FRA NIVEA - spray og roll-on

  • 23.02.2016 - 21:14

// Produktene er sponset

Den eneste deodoranten jeg bruker til daglig er Nivea sin deodorant, det har jeg gjort i mange år, fordi jeg har funnet ut at det er den som lukter best, fungerer best og irriterer minst. De deodorantene jeg har brukt tidligere fra Nivea er også en av de som ikke lager irriterende gule flekker på klærne, så jeg har alltid vært fornøyd med produktet deres. Nå har jeg byttet på annenhver dag mellom disse deodorantene, jeg har personlig alltid vært best fan av roll on, men nå har jeg blitt usikker. Jeg liker faktisk disse bedre enn den jeg bruker til vanlig, og disse har ikke like sterk lukt. De holder bra igjennom en dag, og jeg tror 48timers garantien lever opp til forventningene. Jeg har jo en jobb der jeg er i fysisk aktivitet mesteparten av dagen, og svetter en del. Derfor var nok jeg en ganske god testkandidat. Vil gi begge deodorantene 10/10 på både lukt, ingen irritasjon og velvære.








 

Huden vår er dyrebar og trenger pleie daglig. Mange kvinner er oppmerksomme på å ta vare på huden i ansiktet og på kroppen, men glemmer armhulene. NIVEA Protect & Care Anti-Perspirant gir ikke bare 48 timers beskyttelse, den har også pleiende egenskaper, slik som klassiske NIVEA Creme.  
Armhulene trenger sensitiv pleie; de er ofte gjemt under klær og er spesielt utsatt for irritasjon på grunn av barbering eller voksing. NIVEA Protect & Care Anti-Perspirant er fri for alkohol og irriterer derfor ikke. Den lette formelen absorberes raskt og kleber ikke. Resultatet: komfortabel, tørr og myk hud, - takket være NIVEAs mest pleiende og effektive deodorant noensinne.  

På grunn av den velkjente duften av NIVEA Creme, er deodoranten også en opplevelse for sansene. Den nye formelen inneholder den karakteristiske NIVEA-duften, elsket av enhver generasjon.  

NIVEA Protect & Care Anti-Perspirant kommer i den karakteristiske, mørkeblå NIVEA-innpakningen og er tilgjengelig som roll-on og spray. Serien er priset fra 36 kr og tilgjengelig i dagligvarehandelen, VITA og Sparkjøp. Produktene er tilgjengelig i butikk fra uke 8. 

10 MEST TURN OFF VED DATING

  • 02.02.2016 - 00:03

Jeg vet at vi kvinner kan være veldig vanskelig og tilfredstille, men for å være helt ærlig er jo dette fordi mange mannfolk ikke er i nærheten av og vite hvordan man skal tilfredstille oss på både et intelektuellt og intimt nivå.

Men jeg vil fortelle dere hva jeg mener er topp 10 mest turn off med gutter. Disse topp 10 er jeg ikke alene om, bare så det er sagt. Dere kan se om dere kjenner dere igjen i noen!





1. De som sender uønskede dick-picks.
Disse er det dessverre mange av, tro det eller ei. Foreldre, be aware. En ting er og sende slike bilder til kjæresten din, men og sende slike bilder til helt tilfeldige personer på enten instagram, snapchat eller facebook er veldig turn off syns jeg. Er ingenting som er bra med det i det hele tatt. De fleste jenter jeg prater med og har pratet med sier at dette er topp 1 når det kommer til turn off hos gutter, og det er jeg veldig enig i. Tror ikke folk vet hvor vanlig det er at jenter får sånne bilder slengt i tryne. Værste må vel være hvis man får sånne bilder og uheldigvis åpner dem på tbanen eller bussen! Hahahaha.

2. De som skryter over hvor bra drag på damene de har ovenfor dama de prøver seg på eller holder på med.
Denne forstår jeg virkelig ikke. Hvis du prøver og sjarmere ei dame, hvorfor komme med kommentarer som "du vet, mange jenter prøvde seg på meg ute på byen idag, men det var deg jeg kom hjem til, så du burde føle deg spesiell". Som om dette skulle være et slags sjekketriks? Er dette sjarmerende? Ikke akkurat. Jeg kunne ikke brydd meg om hvor mange damer du har "høvla over" før meg, og når man sier sånt er man ikke spesiell for meg i mine øyne. Sååå turn off! Vil ikke ha klamydia, som btw er enklere og få i Oslo enn i Bangkok :/

3. De som slutter og svare etter en periode eller helt ut av det blå.
Denne har vi vel alle vært utsatt for, eller utsatt noen andre for. Den er veldig kjip syns jeg. Det er liksom så sykt lavmål og så utrolig barnslig. Har man datet noen over lengre tid syns jeg at man burde ha såpass respekt at man ihvertfall kan si at man har mistet interessen eller har funnet noen andre. Vær ærlig ihvertfall. Man har ofret (dyrebar) tid, og kanskje til og med penger på hverandre og da syns jeg at man ikke bør være så feig at man ikke gir den andre person svar på hvorfor ting ble som de ble. Vi er da voksne mennesker.

4. De som ikke tar et hint, eller forstår når nei er nei.
Joda, det er jo flere av disse også. Har man sagt 10 ganger at man ikke er interessert etter en date som var rett og slett klein, så er det nei. Man skal ikke skulle være nødt til å gni det inn med teskje 10 ganger. Jenter dere må være ærlige, og si det sånn som det er. Tenk på neste person som skal på date med denne personen, skal han bare gå uvitende rundt og tro at han er guds gave til kvinnen? Derfor vil han ikke forsone seg med avslag? We have to stay together.

5. De som ikke bryr seg om personlig hygiene eller hvordan de ser ut.
Dette er også i toppkategorien. Det er vel ingen som vil nærme seg noen som ikke lukter godt, eller som bryr seg om hva de har på seg.
Helt ærlig, røyklukt, dårlig ånde og svettelukt er noe av det absolutt verste jeg lukter, spesielt disse kombinert. Altså jeg tenker, hvorfor skal vi dulle oss opp og bruke så lang tid på og ordne oss hver dag hvis du ikke gjør en innsats selv for og se bra ut og lukte godt? Blir virkelig overrasket om noen syns dette er turn on.

6. De som bryter avtaler, eller alltid kommer for sent.
Okei, alle vet at jenter bruker lang tid på og ordne seg. Kanskje da spesielt før en date. Dusj. Barbering. Sminke(!!). For ikke og snakke om den tiden det tar og finne fineste antrekket. Dette har vi kanskje brukt noen timer på. Også kommer meldingen om at alt er enten avlyst, eller "jeg er sliten, og ble med gutta ut og spiste ista, kan vi møtes imorgen istede?". "Ja, sliten jeg også. Som har brukt mange timer på og se bra ut for deg, og rydde og vaske hele leiligheten, og laget mat til du skulle komme." Jada.... ikke...noe...problem....i...det...hele...tatt.... Og komme 2 timer for sent til en date er bare respektløst, og spesielt når man dukker opp tomhendt. Ikke noe plaster på såret engang. Wound not healed! 

7. De som tror de er guds gave til kvinnen.
Literally. Mange av disse. Som før man har gjort noe som helst, skryter av hvor gode de er i senga. Går litt tilbake til punkt nr 2. Men det som er så utrolig trist er jo at det disse guttene ikke forstår er at 70% av kvinner i hele verden har aldri opplevd ekte orgasme. Fordi veldig mange ikke vet hvor klitoris ligger. Det er ganske trist, er det ikke? Heldigvis er dette noe man kan lære seg av og lese om kvinnens anatomi og kvinnens kropp, så hvis du er interessert i og finne deg noen som vil beholde deg, bør du lese deg opp på litt fakta. Mye du tror og hører fra kompisene dine, som er bare myter. Fordi kvinner kanskje er for dårlige på og være ærlige.

8. De som sjekker telefonen sin hele tiden under en date.
Dette er ikke bare respektløst, men virker også litt mistenkelig. Dette gjelder forøvrig ikke bare når man er på date, men ellers også. Det er ganske respektløst og sitte på telefonen hele tiden når du egentlig bør ha oppmerksomheten din på den personen du sitter sammen med. Det er enkelt sagt bare irriterende, enough said.

9. Intense masete mannfolk.
De som sender melding hvert 5 minutt, og som tar helt av med kyssetegn, hjerter og komplement. Og ikke minst maser om og møtes hver eneste dag, til en sånn grad at det bare virker desperat, og litt stalker-ish.

10. Stygt ordbruk, overdreven banning og skryt av kriminelle handlinger.
Ja, det er også i topp 10 over mine mest turn off. Syns ikke det er særlig sjarmerende med de som skryter av hvor mye skade de har påført samfunnet og velferdsstaten. Det er ikke kult, det er flaut, og ganske provoserende. Overdreven banning sier seg selv, det er ganske barnslig og ganske flaut.


Finn 1 feil

  • 31.01.2016 - 20:59

Ser dere feilen med tskjorta? La ikke merke til det før jeg hadde kjøpt den! Haha..

Buksa er arvet, skjorta kjøpt på ellos.no og tskjorta kjøpt på marked i thailand!

Hva syns dere om antrekket?

"Så mye bedre alt var før."

  • 28.01.2016 - 18:45

Verden er i utvikling. Jeg er ikke helt sikker på om jeg liker den utviklingen verden og samfunnet vårt har fått nå. Jeg sier ikke at vi er feilfri, det har vi aldri vært. Men jeg har en dårlig følelse fortiden. Når jeg scroller igjennom facebook, og kanskje stopper opp og leser i noen kommentarfelt hvordan folk skriver til hverandre, og hvordan holdninger enkelte personer har så blir jeg helt rystet til tider. Før var jeg en av dem som kunne ta til motmæle og faktisk svare disse menneskene som bidrar til fremmedfrykt og hat. Men har kommet til et punkt der hvor jeg har funnet ut at det nesten ikke er noe vits, det er som og snakke til en vegg.

Jeg føler selv at jeg har gode verdier, bryr meg mye om mennesker og at mennesker rundt meg skal ha det bra. Er en person som sjelden ønsker noen noe vondt. Det jeg ikke forstår er hvordan andre kan ønske andre så mye vondt, uten om og kjenne dem engang. Kanskje bare på bakgrunn av hvordan de ser ut, hvilken hudfarge de har eller hvor de kommer ifra. 

I min familie har folkeskikk og høflighet alltid vært en stor del av oppdragelsen. Fra helt siden før jeg kunne gå visste jeg alltid at jeg skulle si ja takk og nei takk og vær så snill hvis jeg skulle be om noe eller få hjelp til noe. Vanlig høflighet som faktisk kan bety ganske mye på hvordan man ser på omverdenen og hvordan man behandler andre mennesker. Hvordan har det blitt sånn at mange har sluttet og bry seg om sine medmennesker? At man har sluttet og bry seg om folkeskikk og høflighet? 

Vi sier ofte at vi tenker tilbake på årene som har gått og at alt var så mye bedre før. Er det kanskje grunnen for at jeg føler at alt var så mye bedre før?
Jeg tenker ofte på tiden jeg var ung og utvitende, ung og uvitende om all ondskapen i denne verden. En god tid. Kanskje vi spesielt er uvitende her i Norge, fordi de fleste av oss har ikke vokst opp i en hverdag som består av sammenstøt, diskriminering, korrupsjon og tåregass..

Fleste av oss vet ikke hvordan det er og leve i et samfunn hvor du ikke har noen rettigheter. Fordi Norge er verdens beste land og bo i.




Jeg er redd for hva som kommer til å skje om 10-20-50-100 år. Hvordan verden ser ut. Om vi mennesker har ødelagt verden såpass mye at det eneste som er igjen er asfalt. Om jeg kommer til å fortelle barna mine om den gangen jeg så en ekte tiger. "Hva mener du tiger mamma? Du mener vel tigger, de finnes det jo mange millioner av?" "Nei vennen min, før hadde vi flere dyrearter rundt om i verden som nå er utryddet på grunn av menneskers egoisme".

Jeg tenker for mye.

PERSONLIG ALMANAKK

  • 24.11.2015 - 17:35

Nå har jeg endelig fått almanakken jeg bestillte i posten, og den er såå fin! Er en grunn for at jeg har brukt dem i 3-4 år. Jeg er så fornøyd. Man trenger en ordentlig almanakk når man har en travel hverdag med mange gjøremål og mye og huske. I tillegg så er den jo bare såå fin! Har redigert bildet på fremsiden på picmonkey. 

Hva syns du om min personlige almanakk?

 


Du kan finne dem på facebook HER

Instagram @personligalmanakk

Nettsiden deres hvor du kan bestille HER

#personligalmanakk

JULEBORD OG HVERDAGSRASISME

  • 21.11.2015 - 14:41

Var mye folk ute og se på byen i går, men jeg dro hjem tidlig fordi jeg har ikke vært helt i form etter jeg kom hjem fra Thailand. Forkjøla og snufsete. Man merker at julebordsesongen har startet, men jeg for min del prøver og være litt forsiktig med alkohol, fordi det har det blitt litt for mye av på disse turene jeg har hatt i utlandet. Haha! Har bare et julebord igjen, så er det slutt. Jeg for min del skal jobbe hele jula, og jobbe kveldsvakt på juleaften.





Fine vennene og kollegaene mine. Er så glad i dere!

Men det og dra hjem fra byen eller være på Oslo S etter klokken 9 i helgene er jo nesten en opplevelse i seg selv. Slutter aldri og bli sjokkert over all hverdagsrasismen man ser, igår var første gang jeg reagerte skikkelig liksom. Var en typisk motorbike fyr som ropte stygge skjellsord mot en del minoritetsungdom like ved der man venter på banen retning øst, og deretter begynte og slå etter dem, blant annet en av dem som var ei jente. Drøyt ass. Jeg ropte etter han hva faen er problemet ditt. Jeg kjente jeg ble helt skjelven. Jeg tenker at det er ikke alle som legger merke til sånt når man tar banen osv, fordi det er blitt så utrolig vanlig, dagligdags og se sånt.. Folk er så opptatt med seg selv. 

Mange sier til meg, "Ida, du har opplevd og sett så mye rart!" Men det jeg tenker da, er egentlig at du kanskje har opplevd det også uten og være klar over det, fordi du åpner ikke øynene dine, tar ut øreproppene og får med deg hva som skjer rundt deg. Seriøst, dette er så vanlig nå. Hvorfor er det det? Jeg hadde en såå bra kveld igår, men må si at jeg sitter igjen og tenker på sånne opplevelser. Jeg er glad jeg viste at jeg ble tydelig opprørt. 


Har du vært på julebord, eller skal du på julebord senere kanskje? Har du opplevd eller vært vitne til hverdagsrasisme?

NÅR MAN FÅR DET PÅ AVSTAND

  • 19.11.2015 - 16:57

Nå er det en uke siden jeg kom hjem fra Thailand. Det er like tungt hver gang, og jeg kan bli veldig trist når jeg kommer hjem. Men det er noe med og få det på avstand så blir det lettere og komme seg tilbake til hverdagen og få tilbake fokuset, har vært så mye som har skjedd de siste månedene.

Jeg har vært i Palestina, reist rundt og holdt foredrag både i Oslo og holdt et foredrag i Inderøy i Trøndelag. Vært på sundvolden på fylkesstyremøte, lærling og studentpatrulje med fagforbundet. Alltid på farten føler jeg.

Jeg tenker mange ganger at jeg er så velsignet som har alt dette i livet mitt, og har så gode venner og familie. Har opplevd så sinnsykt mye på kort tid.

Her får dere se litt bilder og en video som beskriver LITT av alt jeg har opplevd den siste tiden. 




 











 





Fra avskjedsfesten de lagde for oss, masse mat og pappa leide inn

band. Helt surrealistisk.




















































































Hva syns du om bildene og eventuelt videoen? (Hvis du gadd og se hele, den er jo litt lang)

Jeg elsker Thailand hvertfall, det er helt sikkert.

APARTHEID

  • 12.10.2015 - 00:21




Abrahams moskè, her er graven til Ambraham, Isac, Noah og resten av slekta deres.




...og hvilken start på det nye livet. Til lukta av tåregass og lydbomber bare noen kvartaler unna kom Ammars sønn, Jude til verden. Bildekkene som sto i brann ved kontrollposten i Betlehem var i ferd med å slukke, og brant ut som en påminnelse på den dagens demonstrasjoner mot israelsk tilstedeværelse i Al Aqsa moskeen.

Jude er den nyeste innbyggeren i Dheisha flyktningeleir, en av de største av de 19 flyktningeleirene på Vestbredden med over 15 000 innbyggere.
Flyktningeleirene preger landskapet med sine grå betongklosser og minner om hvordan 700 000 palestinere ble drevet på flukt i 1948, et resultat av opprettelsen av staten Israel. Over 80% av den palestinske befolkningen fikk status som flyktninger. Idag er tallet på de palestinske flyktningene over 5 millioner.





Så langt i oktober er 24 palestinere drept. I sammenstøt rundt om okkuperte Palestinske områder, har palestinsk røde kors telt opp minst 55 Palestinere skutt og alvorlig skadet med ild, og 77 skadet av "rubber-coated steel bullets".

So can the violence in the occupied Palestinian Territories end, without an end to the occupation?

OKKUPASJONEN

  • 09.10.2015 - 22:02

Som dere sikkert har fått med dere så var jeg i Palestina forrige uke, jeg har hatt mange sterke inntrykk, men det som kanskje står igjen hos meg som det jeg tenker er hovedproblemet til konflikten der er okkupasjonen som er ulovlig ifølge internasjonal lov. Mange jeg kjenner har villet at jeg skal prøve og forklare det enkelt, og jeg fant noen videoer idag som viser det kort forklart og enkelt forklart iforhold til hva som er sannheten.

Det vil alltid komme frem konspirasjonsteorier, propoganda og masse hat når man "diskuterer" slike konflikter. Selv har jeg lest masse stygt om meg skrevet på MIFF sine sider siden jeg kom tilbake, men det er ikke noe vits i og svare slike mennesker fordi det blir som å snakke med en vegg bokstavelig talt. 

Jeg vil ikke slutte og fortelle Palestinernes historie og sannhet fordi folk prøver og true meg til taushet. Les internasjonal lov! Se dokumentarer! Reis dit og se det selv! Og ikke dra til Tel Aviv, der får du ikke se stort. Dra til Hebron, Ramallah, Bethlehem, Qalqyliah, Nablus, reis rundt vestbredden. Jeg kan anbefale en som heter "Gatekeepers - Israels voktere" Israelsk dokumentar. Historien om den israelske interne sikkerhetstjenesten fortelles gjennom intervju med seks tidligere ledere av den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet. Dokumentaren tar for seg perioden fra seksdagerskrigen i 1967 til i dag. 


 











Sami Abou Shehadeh. <3 Herlig type! Vi var så heldige og komme på besøk hjem til han og tilbringe en hel dag med han.
Han tar fortiden doktorgrad i Historie på Tel aviv universitet. Dere kan se han i en dokumentar på NRK -> HER


Her er vi på besøk hos en palestinsk familie sammen med Military Court Watch. Les mer om hva de jobber med her: MILITARY COURT WATCH

Som dere kan se på noen av bildene her så forstår dere sikkert at denne familien har gått igjennom ganske mye, for å si det mildt var jeg gråtkvalt og ganske frustrert denne dagen. At barn under 10 år kan risikere 10-20 års fengsel for steinkasting er ganske drøyt. Mange av disse barna og familiene har PTSD (post traumatisk stressyndrom) som er mildt sagt forståelig. Hvis dere kan noe som helst om psykisk helse og hva dette er så vet dere kanskje hvorfor man ofte får det, og hva det kan utløse. Dette er ikke en verdig behandling av mennesker rett og slett. Hadde JEG vokst opp i et sånt liv, vet jeg virkelig ikke hva jeg hadde gjort. Man føler jo at man er fengslet døgnet rundt. Ikke mulighetene til å gjøre hva man vil. Leve som en turist i sitt eget land.





Hvis dere reiser dit en gang, se etter de store forskjellene mellom der okkupantene bor og der palestinerne bor. Se på takene på husene for eksempel, på palestinske hus kan man se svarte vanntanker som de har der i tilfelle militæret bestemmer seg for å slå av vanntilførselen deres. Det hender de må leve på små vannrasjoner når Israel stenger av vanntilførselen, derfor måtte vi være veldig sparsommelige med vannet når vi var der. Der settlers bor trenger de ikke dette fordi de har tilgang til vann 24/7. I tillegg til annen god service av offentlige tjenester. Derfor la vi også merke til hvor mye renere det var der settlers bodde, fordi de hadde søplemenn som plukte søppel hele tiden, disse "godene" har ikke palestinerne krav på i sine "områder". 



So can the violence in the occupied Palestinian Territories end without an end to the occupation?

Hvordan kan de se lyset i enden av tunellen?

  • 02.10.2015 - 19:37

Hvordan er det mulig og holde motet og håpet oppe? Når alt rundt deg tyder på at alt håp er ute. Jeg har møtt flere her i Palestina som sier at de har gitt opp håpet og nesten så de har gitt opp livet. Jeg har også møtt noen av de som fortsatt har et håp om et fritt Palestina. Friheten til å kunne leve som et normalt menneske, og ikke som et dyr. Det er det som er realiteten, mange palestinere blir behandlet dårligere enn dyr. Vi har sett klare brudd på menneskerettigheter og internasjonal lov, i praksis.

Helt ufattelig.



Hadde jeg vært palestiner, og hadde måtte bo i en slik situasjon hvor okkupanter hadde tatt fra meg alt jeg eide og alle mine rettigheter. Alt mine forfedre hadde bygd og hus som hadde vært eid av min familie i generasjoner. Da hadde jeg nok gått på veggen. Vanskelig og se lyset i enden av tunnelen når man føler at hele verden er imot deg, at verden har snudd ryggen til palestinerne. Det blir som en strutsementalitet.

Realiteten her er jo at mange er deprimerte og sliter mye med fysiske og psykiske plager, og de har ikke samme rett på helsehjelp og generell hjelp fra systemet som israelerne, selv om de betaler skatt på lik linje med israelerne i Jerusalem. Det er så sjukt urettferdig. Alle mennesker bør ha rett på et verdig liv, og det mange ønsker seg er bare et vanlig A4 liv.





Jeg beundrer mennesker som klarer og se lyset i enden av tunnelen. Mennesker som klarer og se glede i noe som mange andre ikke åpner øynene for å se engang. Mennesker her som har galgenhumor til tross for en vanskelig situasjon. Mennesker vi har møtt som virkelig etter en hard kamp på alle mulige måter, fortsatt har et håp om et fritt Palestina...




JERUSALEM DAG 1

  • 28.09.2015 - 18:53

Når vi kom frem til hotellet iklokken 6 igår morges, var vi så heldig at vi fikk sjekke inn med en gang. Da fikk vi hvilt oss et par timer før vi dro inn til gamlebyen i Jerusalem.






Klagemuren


Allerede med en gang vi kom inn i landet fikk vi se okkupasjon. Bilskiltene har 2 forskjellige farger, et skilt som er gult som er for israelske biler registrert i Israel, og de kan kjøre hvor de vil, hvite med grønn skrift er for palestinske biler registrert på vestbredden, og de kan bare kjøre i palestinske områder.
Det er forskjellige regler på ulike checkpoints/grensekontroller, og palestinerne kan ikke reise rundt i landet fritt som de vil. 

Dette bildet under her tok jeg ved et checkpoint, Qalandia. Ganske ironisk....



Igår lærte vi mye om muren, og om hvilke konsekvenser dette har for palestinerne. Det blir som et fengsel. Muren omringer palestinerne, og de som bor der har vanskeligheter med og komme seg inn og utenfor muren. Du kan lese mer om det og dagen vår HER på Liz sin blogg.



Her har israelske okkupanter satt opp videokamera utenfor huset de har tatt fra palestinere. Det setter mye følelser i sving og se slikt på nært hold. 


Her bodde den palestinske familien som ble frarøvet hjemmet sitt i 5 måneder, før de måtte finne ly for vinteren for å slippe og dø og fryse ihjel. Tenk dere det? Det er bare helt ufattelig. Det jeg syns er verst, er mangelen på medmenneskelighet oppi det hele. De israelske okkupantene med videokamera som ser palestinerne hver dag, med et håp om å kanskje få tilbake huset deres, utenfor det som har vært hjemmet deres i generasjoner.




Her er vi utenfor hjemmet til ei dame på over 90 år som ble kastet ut av hjemmet sitt, og halve huset er nå okkupert. De fleste palestinske husene planlegger israleske myndigheter og "demolish" som betyr og rive de ned med en bulldoser. I noen tilfeller har de krevd at dette må palestinerne selv betale for. Igjen, helt ufattelig. 

Nå er vi på dag 2, men internettet er såklart veldig dårlig, så det tar en stund og få bloggen opp og gå. Idag har vi vært i Hebron, og jeg kan bare si at jeg har grått mye og sitter fortsatt igjen med en klump i halsen. Imorgen skal vi til Bethlehem, og det gleder jeg meg utrolig mye til.

Liz har blogget om dagen idag, og det kan dere lese HER. Jeg har virkelig ikke ord. Dere burde lese det. Jeg er så opprørt og målløs.

FORVENTNINGER TIL PALESTINA

  • 26.09.2015 - 21:34

Nå er jeg på vei til Palestina. Endelig. 
Akkurat nå er jeg i København, der vi mellomlander før vi snart skal ta neste fly til Tel Aviv. 

Jeg vet ikke hva jeg har i vente. Helt siden jeg gikk på skolen og for første gang så «Gaza´s tårer» har hjertet mitt følt med Palestina. Det var det som først fikk åpnet øynene mine i ungdomsårene. Jeg vet at når jeg reiser med Fagforbundet kommer vi ikke til å bli satt opp i utrygge situasjoner, så det er jeg ikke redd for. Jeg vet også at jeg reiser med Liz som jeg føler meg veldig trygg på, og som er veldig flink til å få de i rundt seg til å føle seg trygge. Det er godt for meg som fortsatt føler meg ganske fersk i fagforbundets arbeid.

Jeg gleder meg til å oppleve kulturen, menneskene, lukten. Jeg gleder meg til å lære om organitorisk arbeid, til å lære mer om hvordan fagforbundet jobber sammen med andre organisasjoner og hva vi kan gjøre for å hjelpe. Ikke minst det at vi kan lære av hverandre og hvordan de kan hjelpe oss til å bli enda bedre i den jobben vi gjør.

Er helt sikker på at jeg kommer til å vokse mye på dette, og kommer til å oppleve ting som ikke så mange andre har muligheten til å oppleve, i hvertfall ikke på samme måte. Jeg kommer til å lære mye om andre, og jeg er ganske sikker på at jeg lærer mer om meg selv også.




idaoolsen

Velkommen



Mitt navn er Ida. Bor nå i Oslo. Her jobber jeg som helsefagarbeider, og har engasjert meg mye innen feltet med blant annet yrkeskonkurranser, holder foredrag, og fagforeningsarbeid. Er ungdomstillitsvalgt i fagforbundet pleie og omsorg. Har du noen spørsmål kan du ta kontakt! Blogger om det jeg tenker på å interesserer meg for, hverdagen i Oslo, plus size mote, etikk og refleksjon, reiser og engasjement. Kontakt/Samarbeid: idaa_olsen@hotmail.com

Blogg.no reklame

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Instagram

hits